Hva er KI-loven?

EU har vedtatt et felles regelverk for kunstig intelligens, kjent som AI Act/KI-forordningen. Målet er å legge til rette for utvikling og bruk av KI, samtidig som teknologien brukes på en trygg, ansvarlig og etisk måte.

KI-forordningen gjelder allerede i EU, men er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett. Regjeringen arbeider med å innlemme regelverket i EØS-avtalen og gjennomføre det gjennom en egen norsk KI-lov.

Den norske loven var på høring i 2025. Etter at EU har gjort endringer i KI-forordningen, har regjeringen varslet at loven skal sendes på ny høring høsten 2026. Ambisjonen er å legge frem KI-loven for Stortinget våren 2027.

‍

Hvem vil reglene gjelde for?

KI-loven vil ikke bare være relevant for teknologiselskaper som utvikler kunstig intelligens. Den vil også kunne stille krav til virksomheter som tar i bruk KI-verktøy i arbeidshverdagen.

De fleste norske virksomheter som bruker KI vil regnes som brukere, eller såkalte «idriftsettere», av KI-systemer. Hvilke krav som gjelder, vil blant annet avhenge av hva KI-systemet brukes til og hvilken risiko bruken innebærer.

Det betyr at bruk av KI til for eksempel kundedialog, rekruttering, analyse eller andre arbeidsprosesser kan omfattes av ulike krav.

‍

Ulike krav etter hvor stor risikoen er

Et viktig prinsipp i regelverket er at kravene skal tilpasses risikoen ved bruken av KI. De fleste KI-systemer innebærer liten eller minimal risiko og vil i utgangspunktet møte få eller ingen særskilte krav. For enkelte KI-systemer stilles det krav om åpenhet, mens systemer som regnes som høyrisiko vil få betydelig strengere krav.

Dette kan blant annet gjelde KI som brukes innen rekruttering og arbeidsliv, kredittvurdering, utdanning og kritisk infrastruktur. For slike systemer kan det komme krav knyttet til blant annet dokumentasjon, kontroll, logging og menneskelig oppfølging. Enkelte former for KI med uakseptabel risiko vil være forbudt.

‍

Personvernreglene gjelder allerede

Selv om den norske KI-loven ikke er vedtatt ennå, betyr ikke det at det er fritt frem å bruke KI. Eksisterende regelverk gjelder også når virksomheter bruker kunstig intelligens. Det gjelder blant annet personvernregelverket, åndsverkloven og straffeloven.

Behandler et KI-verktøy personopplysninger, gjelder personvernreglene på samme måte som ved annen behandling av personopplysninger. Virksomheten har ansvar for hvordan opplysningene behandles, selv om KI-verktøyet er utviklet av en ekstern leverandør.

Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke opplysninger ansatte legger inn i KI-verktøy, og hvordan disse opplysningene blir behandlet.

‍

Hva bør virksomheten din gjøre nå?

Selv om det fortsatt er en stund til den norske KI-loven er på plass, kan det være lurt å begynne forberedelsene allerede nå. Start gjerne med å få oversikt over hvilke KI-verktøy som brukes i virksomheten og hva de brukes til. Vurder også om dere har gode nok interne retningslinjer, hvem som har ansvar for bruken, og om ansatte har nødvendig kunnskap om mulighetene og begrensningene ved KI.

For mange virksomheter handler det ikke om å slutte å bruke KI, men om å sørge for at teknologien brukes på en trygg, gjennomtenkt og ansvarlig måte.

‍

Har du spørsmål rundt temaet, eller andre IT-relaterte spørsmål?

Kontakt vår IT-avdeling på 989 00 200, eller på support@frisikt.no.

‍

Vil du bli kontaktet av oss?

Klikk her

‍

‍

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tung-vil-sende-ki-loven-med-endringer-pa-horing/id3169693/

‍