Moms

Moms på el-biler

I dag er det slik at elbiler ikke ilegges moms (merverdiavgift) på de første 500 000kr av kjøpesummen. Forslaget i budsjettet er at denne grensen senkes til 300 000 kr fra 1. januar 2026. Det innebærer at kjøpesummer over dette beløpet får 25 % moms på overskytende del.

Videre er planen at momsfritaket for elbiler fjernes helt fra 1. januar 2027, slik at hele kjøpesummen vil ilegges moms. Grunnlaget for denne beslutningen er at målet om at alle nye biler som kjøpes skal være elbiler i praksis er nådd (nær 95% av nye personbiler i 2025 er elektriske), og at det derfor er tid for å fase ut særfordelene.

‍

Fjernleverbare tjenester (destinasjonsprinsippet)

Et viktig momstiltak i budsjettet gjelder grensekryssende handel med tjenester. I dag kan internasjonale konsern med virksomhet i Norge kjøpe fjernleverbare tjenester (som IT, rådgivning og markedsføring) fra utlandet og bruke dem her uten å betale norsk moms. Dette gjelder særlig finansselskaper med hovedkontor i ett land og filial i et annet, fordi de regnes som én enhet for merverdiavgift. Dermed har utenlandske aktører fått en konkurransefordel sammenlignet med norske.

Regjeringen foreslår nå å tette dette hullet ved å endre merverdiavgiftsloven slik at også utenlandske foretak må beregne og betale norsk moms for tjenester som brukes i Norge. Endringen styrker destinasjonsprinsippet; at varer og tjenester skal avgiftsbelegges der de faktisk forbrukes. Forslaget foreslås å tre i kraft 1. januar 2026.

‍

Matmomsen forblir uendret

Det har vært spekulasjoner om regjeringen ville redusere den allerede reduserte momssatsen på mat (ofte kalt matmoms, som i dag er 15% i stedet for den normale 25%). En reduksjon til f.eks. 12% eller 10% moms på matvarer har vært foreslått av enkelte partier som et tiltak for å hjelpe familier med lavere inntekt.

Finansdepartementet har imidlertid konkludert med at et slikt kutt i matmomsen er et lite treffsikkert virkemiddel, og regjeringen foreslår derfor ingen endring i matmomssatsen. Begrunnelsen er at en generell momsnedsettelse på mat gir størst absolutt lettelse til dem som handler mye (ofte høyere inntektsgrupper), og relativt lite til familier med lavere inntekt.

‍

Skatt

Overordnet om skatteendringer

Støre-regjeringens budsjett for 2026 innebærer ingen store omveltninger i skattesystemet for folk flest. Skattesatsene på alminnelig inntekt for personer holdes uendret (22% flat skatt på alminnelig inntekt), og trinnskatten på lønn justeres kun for normal lønnsvekst. Det kom heller ingen ny arveavgift eller endringer i den omstridte utflyttingsskatten (exit-skatten).

Dette er i tråd med signalene i forkant der finansminister Jens Stoltenberg beskrev budsjettet som relativt forutsigbart. Til forskjell fra da regjeringen tiltrådte i 2021 og straks økte enkelte skatter for formuende og eiere, så man ingen “sjokktiltak” denne gangen. I stedet retter budsjettforslaget seg mot målrettede justeringer og forsøksordninger på enkelte områder.

‍

“Arbeidsfradrag” for unge

Et av de mer oppsiktsvekkende forslagene er en forsøksordning med skattefradrag for unge arbeidstakere. Formålet er å undersøke om skatteinsentiver kan få flere unge i jobb og bli værende i arbeidslivet. Ordningen har blitt omtalt som et “skattelotteri” i media, fordi det ikke gjelder alle unge, men et tilfeldig utvalg.

Forslag innebærer å trekke ut 8% av personer født mellom 1999 og 2006 som skal få et fradrag på en periode på 3-5 år. Har du en årsinntekt som overstiger 657 000kr, vil du ikke bli plukket ut. Deltakerne får et arbeidsfradrag på inntil 125 000 kroner, med en maksimal skattereduksjon på 27 500 kroner. ‍

‍

Foreldrefradraget reduseres

Foreldrefradrag er et skattefradrag man får for dokumenterte kostnader til barnehage, SFO/AKS (Aktivitetsskolen) og barnepass. I dag (2025) kan man trekke fra opptil 25 000 kr i kostnader for det første barnet, og 15 000 kr for hvert ekstra barn utover det første. Regjeringen foreslår nå å skjære ned dette fradraget. Ny beløpsgrense blir 15 000 kr for ett barn, og 10 000 kr for hvert barn utover det første. Denne endringen begrunnes med at barnehage- og SFO-prisene har falt kraftig de siste årene på grunn av andre politiske vedtak

‍

Avvikling av “borettslagsmodellen”

Regjeringen følger opp et tidligere varslet grep mot skatteplanlegging i eiendomsbransjen. Den såkalte borettslagsmodellen har gjort det mulig for selskaper med utleieboliger å omdanne seg til borettslag og dermed unngå skatt ved salg eller fusjon. Dette har skjedd ved at aksjeselskaper har kunnet fusjonere skattefritt med borettslag, slik at gevinster kunne tas ut uten beskatning.

I statsbudsjettet foreslås det nå å forby slike skattefrie fusjoner. Endringen trådte i kraft 15. oktober 2025, samme dag som budsjettet ble lagt fram, for å hindre et «rush» av omdanninger. Det gis overgangsregler for prosjekter som allerede var godt i gang, blant annet for selskaper som eide tomt og hadde fått byggetillatelse før denne datoen. Regjeringen sier hensikten er å tette skattehull og stimulere til mer boligbygging, slik at investeringer rettes mot faktisk utvikling av boliger fremfor skattefri gevinst gjennom omstruktureringer.

‍

Justering av skatteregler for fond og investering

Budsjettet inneholder flere tekniske, men viktige endringer for verdipapirfond og fondskontoer. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for fond ved å fjerne dobbeltbeskatning og forenkle systemet. Blant annet foreslås det at renteinntekter i fond blir helt skattefrie på fondets hånd. I dag beskattes slike renter både i fondet og igjen hos andelseieren, noe som gir dobbeltbeskatning. Med den nye regelen beskattes rentene bare én gang, og det er når andelseieren får utbetaling.

Videre foreslås at alle aksjegevinster og aksjeutbytter fondet mottar skal være fritatt for skatt, uavhengig av om investeringene er gjort i Norge, EØS eller i lavskatteland. Dermed betaler fondet i praksis ikke skatt på løpende avkastning, bare investorene beskattes når de realiserer gevinst. For å unngå misbruk innføres en symbolsk skatt på 1 % av brutto aksjeutbytte som fondet mottar. Dette sikrer tilgang til internasjonale skatteavtaler, samtidig som fondet får fradrag for forvaltningskostnader. Endringene vil gjøre regelverket enklere og mer konkurransedyktig for norske fond.

‍

Høyere bunnfradrag (Formueskatt)

Formueskatten (skatt på netto formue over et visst nivå) justeres. Det foreslås at bunnfradraget, altså beløpet man kan ha i nettoformue uten å betale formuesskatt økes fra 1,76 millioner kr til 1,90 millioner kr. For ektefeller blir fradraget dobbelt, altså 3,8 millioner kr i samlet formue før skatt utløses. Denne endringen betyr at noen flere slipper formuesskatt helt, i tillegg til at de som fortsatt er over grensen får en liten lettelse (de betaler skatt på et litt mindre beløp av formuen sin enn før).

‍

Ny grense for skattefri tilbakebetaling av aksjekapital

Regjeringen foreslår også å endre reglene for skattefri tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital på aksjer. I dag kan aksjonærer få tilbake tidligere innbetalt kapital uten skatt, og denne posisjonen følger aksjen ved eierskifte. Regjeringen mener ordningen åpner for utilsiktet skattefrihet og vil derfor begrense skattefriheten til aksjonærens egen inngangsverdi på aksjen. Det betyr at utdelinger bare kan skje skattefritt inntil det beløpet aksjonæren selv har investert – uavhengig av hvor mye som tidligere er innbetalt på aksjen. Alt utover dette skal regnes som utbytte og beskattes deretter. Målet er å forenkle regelverket, gjøre det mer rettferdig og redusere behovet for å spore historisk innbetalt kapital. Endringen er sendt på høring og foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2027.

‍

Endring for jordbrukskonto

For bønder og andre innen landbruket foreslår regjeringen å redusere grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto fra 85 til 80 prosent fra 1. januar 2026. Endringen betyr at en noe større del av beløpet kan stå igjen på kontoen uten å beskattes umiddelbart. Ordningen skal fortsatt bidra til å gi landbruksnæringen fleksibilitet til å jevne ut inntekter mellom gode og dårlige år.