Bærekraftsrapportering i 2025 – hva gjelder nå?

vebjornsveen
for 2 døgn siden
2 min lesing

Bærekraftsrapportering er blitt en stadig viktigere del av næringslivets hverdag. EU sitt direktiv for bærekraftsrapportering; CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) har nå trådt i kraft og fases gradvis inn i Norge. I tillegg skjerpes kravene i regelverket for offentlige anskaffelser, og flere bransjer stiller egne krav til bærekraftsdokumentasjon. Selv om lovverket kanskje ikke direkte treffer deg og din virksomhet akkurat nå, kan du likevel være nødt til å rapportere dersom du er en del av verdikjeden til noen som er rapporteringspliktige.

Med andre ord: Det kan være klokt å komme i gang før du må.

Hvor i all verden skal vi starte?

For mange er den største utfordringen å vite hvor og hvordan man skal begynne. Det finnes heldigvis noen anbefalte steg og gode verktøy for å få struktur og fremdrift.

Dobbel vesentlighetsanalyse

En vesentlighetsanalyse er et naturlig første steg i bærekraftsarbeidet. Den hjelper virksomheten med å identifisere hvilke temaer som er viktigst å fokusere på, både ut fra hva selskapet påvirker (miljø og samfunn), og hvordan selskapet selv påvirkes av ulike bærekraftstema (risiko og muligheter).

Dette kalles en dobbel vesentlighetsanalyse, og er et grunnleggende krav i CSRD og de tilhørende ESRS-standardene (European Sustainability Reporting Standards).

Ved å involvere interessenter og vurdere både innvirkning og risiko, får du et solid grunnlag for å prioritere tiltak og ressursbruk.

Rapportering

Når analysen er gjort, blir det lettere å strukturere selve rapporteringen. En bærekraftsrapport gir virksomheten en baseline, altså et utgangspunkt for hvor dere står i dag innenfor relevante bærekraftsområder. Rapporten gjør det enklere å:

Sette konkrete mål
Følge opp utviklingen over tid
Svare på krav fra kunder, banker og samarbeidspartnere

Rammeverk og hjelpemidler

Det finnes flere anerkjente rammeverk for bærekraftsrapportering. Valget avhenger ofte av størrelse, bransje og hvor langt man har kommet i arbeidet:

GRI – Global Reporting Initiative: Det mest brukte rammeverket globalt. GRI er omfattende, og gir god forankring i tråd med EU sine retningslinjer. Anbefales for større virksomheter eller selskaper med internasjonale forbindelser.
NSRS – Nordic Sustainability Reporting Standard: Et nordisk rammeverk spesielt tilpasset små- og mellomstore bedrifter. Lavere terskel for å komme i gang, samtidig som det gir struktur og tyngde. NSRS er også godt egnet for selskaper som ønsker å møte krav indirekte via sine kunder eller samarbeidspartnere.

Andre relevante verktøy og rammeverk inkluderer:

ESRS: EUs standarder for bærekraftsrapportering (obligatorisk ved CSRD-rapportering).
FNs bærekraftsmål: god inspirasjon og målstruktur.
EU-taksonomien: definerer hva som regnes som bærekraftig økonomisk aktivitet.
TCFD: fokus på klimarisiko og muligheter.

Klar, ferdig, start

Du trenger ikke ha alt på plass fra dag én. Det viktigste er å komme i gang, sette retning og være bevisst. En god bærekraftsrapport gir ikke bare innsikt internt, den bygger også tillit eksternt. Trenger du hjelp med kartlegging, analyse eller rapportering?