Blogginnlegg

Bærekraftsrapportering blir enklere, men ikke mindre viktig

EU har de siste årene utviklet nye regler for bærekraftsrapportering gjennom direktivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Formålet har vært å gi investorer, banker og samfunnet bedre innsikt i hvordan virksomheter påvirker klima, miljø og samfunn.

March 18, 2026
3 min lesing

Nå har EU vedtatt endringer gjennom den såkalte Omnibus-pakken. Endringene innebærer at langt færre virksomheter enn først planlagt blir direkte rapporteringspliktige. Det anslås at 80 til 90 prosent av selskapene som tidligere var forventet å bli omfattet av kravene, nå ikke blir rammet av lovpålagt bærekraftsrapportering. For mange små og mellomstore virksomheter betyr dette at bærekraftsrapportering ikke lenger er et direkte regulatorisk krav. Samtidig betyr ikke dette at bærekraftsinformasjon blir mindre viktig i praksis.

Frivillige standarder får større betydning

Når færre selskaper omfattes av lovpålagt rapportering, vil frivillige rapporteringsstandarder få større betydning. En av de viktigste standardene er VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs), utviklet av EFRAG. Standarden er laget for å gjøre bærekraftsrapportering mer håndterbar for små og mellomstore virksomheter. Den gir en struktur for hvordan virksomheter kan beskrive sitt arbeid med klima, miljø, arbeidsforhold og styring uten at rapporteringen blir like omfattende som de fullstendige EU-kravene.

Flere av de mest krevende rapporteringspunktene er gjort frivillige. Dette gjelder blant annet mer omfattende rapportering på Scope 3-utslipp, som ofte kan være krevende å kartlegge fordi utslippene skjer i leverandørkjeder og hos kunder. Den frivillige tilnærmingen gjør at virksomheter kan starte på et nivå som er håndterbart og utvikle rapporteringen videre over tid.

Økende forventninger fra finanssektoren

Selv om bærekraftsrapportering ikke nødvendigvis er lovpålagt for alle virksomheter, øker etterspørselen etter bærekraftsinformasjon fra finanssektoren. Flere banker, blant annet DNB, har varslet at ESG-faktorer i økende grad integreres i kredittvurderinger. Det betyr at hvordan en virksomhet arbeider med klima, miljø og styring kan få betydning for vurderinger knyttet til finansiering. Det signaliseres også at bærekraftsinformasjon på sikt kan bli relevant i vurderinger knyttet til forsikring og andre finansielle tjenester.

Hva betyr dette for norske virksomheter?

For mange små og mellomstore virksomheter er situasjonen nå slik at bærekraftsrapportering ikke er et direkte lovkrav. Samtidig vil mange virksomheter oppleve at banker, kunder og samarbeidspartnere etterspør informasjon om bærekraftsarbeid. Dette gjelder særlig i verdikjeder der større selskaper fortsatt har rapporteringsplikt. Disse virksomhetene vil ofte ha behov for bærekraftsinformasjon fra sine leverandører for å kunne oppfylle egne rapporteringskrav.

Virksomheter som allerede har oversikt over sitt bærekraftsarbeid og kan dokumentere dette, vil derfor ofte være bedre rustet i anbud, leverandørvurderinger og dialog med finansinstitusjoner.

Struktur og oversikt gir bedre beslutningsgrunnlag

Bærekraftsarbeid handler i stor grad om å skape oversikt over virksomhetens påvirkning, risiko og muligheter. Mange virksomheter gjør allerede mye riktig i sin daglige drift, men mangler systemer for å dokumentere og strukturere arbeidet.

Frisikt arbeider med å gjøre bærekraftsarbeid mer praktisk og tilgjengelig for virksomheter. Gjennom vårt eierskap i Copro kan vi tilby digitale verktøy som CLEAN, som gjør det enklere å samle, strukturere og dokumentere bærekraftsdata.

Vi bistår også virksomheter som ønsker miljøsertifisering, for eksempel gjennom Miljøfyrtårn. Et miljøledelsessystem gir virksomheten struktur i miljøarbeidet og bidrar til systematisk oppfølging av klima- og miljøpåvirkning. I Miljøfyrtårn brukes verktøyet LUMA, hvor virksomheten både jobber med miljøledelse og gjennomfører årlig klima- og miljørapportering. Systemet inneholder også en innebygd bærekraftsrapport som gjør det enklere å dokumentere resultater og utvikling over tid.

For mange virksomheter vil en kombinasjon av struktur i miljøledelse og en enkel bærekraftsrapport gi et godt grunnlag for dialog med kunder, banker og samarbeidspartnere.

Kontakt vår bærekraftsrådgiver, Karoline, på 90 99 44 79 / karoline.engh@frisikt.no, hvis dere vil jobbe mer strukturert med bærekraft og være bedre forberedt på krav fra markedet.

Vil du bli kontaktet av oss?

Klikk her

La oss finne din løsning

Ønsker du raskere systemer? Klarere tall?
En bedre regnskapsopplevelse? La oss ta en prat.