Blogginnlegg
I perioder kan det være behov for å jobbe mer enn normalt. Kanskje nærmer en viktig frist seg, arbeidsmengden øker midlertidig eller det oppstår noe uforutsett. Men når regnes ekstraarbeidet egentlig som overtid, hvor mye kan en ansatt jobbe, og hvilke regler gjelder for betaling og avspasering?

Overtid er arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid. Etter arbeidsmiljøloven er hovedregelen at alminnelig arbeidstid ikke skal overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager.
Det er viktig å skille mellom overtid og merarbeid. Dersom en ansatt har en avtalt arbeidstid som er kortere enn lovens grenser, vil ekstra arbeid i utgangspunktet regnes som merarbeid frem til grensen for alminnelig arbeidstid passeres.
En ansatt som normalt jobber 7,5 timer per dag, og som én dag jobber 8,5 timer, har derfor ikke nødvendigvis jobbet én time overtid etter arbeidsmiljølovens regler. Andre rettigheter kan imidlertid følge av arbeidsavtalen eller en tariffavtale.
Overtid skal ikke være en fast løsning på en vedvarende høy arbeidsmengde. For at arbeidsgiver skal kunne benytte overtid, må det foreligge et særlig og tidsavgrenset behov. Det kan for eksempel være aktuelt ved uforutsette hendelser, midlertidige arbeidstopper eller situasjoner der en viktig frist må overholdes.
Som hovedregel kan overtidsarbeidet ikke overstige 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. Det finnes egne regler som åpner for utvidede grenser, blant annet i virksomheter som er bundet av tariffavtale.
Når vilkårene for overtid er oppfylt og arbeidsgiver pålegger overtidsarbeid innenfor lovens rammer, må arbeidstakeren som hovedregel utføre arbeidet.
Det finnes likevel unntak. Arbeidstakere har rett til fritak dersom de ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidsgiver skal også frita arbeidstakeren dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.
Ved overtidsarbeid har arbeidstakeren krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Enkelte arbeidsavtaler og tariffavtaler kan gi rett til et høyere tillegg. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også skriftlig avtale at overtiden helt eller delvis tas ut som fri. Selv om selve timene avspaseres, skal overtids¬tillegget på minst 40 prosent fortsatt utbetales.
Reglene om arbeidstid handler ikke bare om hvor mange timer en ansatt kan jobbe. Arbeidsgiver må også sørge for at kravene til pauser og hviletid blir fulgt. Dersom en arbeidstaker jobber mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstiden er avsluttet, har vedkommende krav på minst 30 minutters pause. Denne pausen regnes som arbeidstid.
For arbeidsgiver er det viktig å ha kontroll på hvor mye de ansatte faktisk jobber. Arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstiden til hver enkelt arbeidstaker. God registrering gjør det enklere å følge regelverket, beregne riktig lønn og oppdage dersom overtidsbruken begynner å bli for høy.
Overtid kan være nødvendig i enkelte perioder, men bør brukes når behovet faktisk er midlertidig. Gode rutiner for arbeidstid, registrering og lønn gir større trygghet både for arbeidsgiver og ansatte.
Reglene om arbeidstid, overtid og lønn kan være krevende å holde oversikt over.
Ta kontakt med oss på 61 14 13 30, eller post@frisikt.no, så hjelper vi deg gjerne.
Vil du bli kontaktet av oss?
Kilde: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/overtid/

Ønsker du raskere systemer? Klarere tall?
En bedre regnskapsopplevelse? La oss ta en prat.